I denne valgkampen har jeg fått den glede i å representere SV på flere debatter i regi av flere pensjonistforeninger. I forkant av debattene har jeg satt meg godt inn i vår politikk og hva vi gjør praktisk på stortinget og i regjering. Jeg må si jeg er mektig imponert over den jobben SV gjør, og vi har mange dyktige folk som primært jobber med dette.
SV Nedre Eiker arrangerte et møte mellom Nedre Eiker og statssekretær Ellen Pedersen (SV), Helse- og omsorgsdepartementet. Hun fikk mange innspill og råd til å ta med seg videre i forhold til samhandlingsreformen, men også til hvordan kommunen skal klare å fortsatt gi gode nok tjenester med den anstrengte kommuneøkonomien som er i Nedre Eiker. Dette skal jeg følge opp. Ellen Pedersen imponerte sterkt i sin fagkunnskap, innsikt og væremåte. Et godt eksempel på en SVer som jobber med noe som hun virkelig brenner for. Jeg er i hvert fall glad hun er vår representant.
Hva har SV og den rødgrønne regjeringa fått til:
- Økt grunnbeløpet til 72 881 kroner.
- Økt minstepensjon opp til 1,94 G og den skal opp til 2 G fra mai 2010
- Siden 2007 har minstepensjon økt fra 117 500 til 143 600 for enslige minstepensjonister!
- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er vedtatt og trådte i kraft fra januar 2009. Det er nå forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne, og det er forbudt å hindre folks tilgjengelighet til bygninger, anlegg, uteområder og transportmateriell.
- Kommuneøkonomien er styrket og det vil vi fortsatt prioritere. For vi ser at enkelte kommuner ikke har økonomi til å gi gode nok tjenester til sine innbyggere.
- Det er blitt over 14 000 flere årsverk i omsorgssektoren.
- Verdighetsgarantien er ute på høring, og vil bedre sikre de eldres lovfestede rettigheter og tydeliggjøre kommunens ansvar for å sikre den enkeltes behov. Samarbeid med KRF og V.
- I perioden 2008-2015 er målet å bygge 12 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
- Vi jobber med tiltak i forhold til at mange eldre er underernært, noe som er en skam.
- Vi skal gjennomføre Kompetanseløftet 2015 slik at over 24 000 ansatte i helse og omsorg får kvalifisering, utdanning og videreutdanning.
- Det er etablert 5 forskningssenter for omsorgstjenesteforskning.
- Kommunene har fastsatt en lokal norm for legedekning på sykehjem.
- Pasientombudsordningen er utvidet til å også gjelde brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester.
- Den kulturelle spaserstokken er styrket og er på til sammen 20 millioner kroner. Dette for å få en stor bredde i kulturtilbudet for eldre.
Vi i SV har laget en genial 5 punktsplan for bedre pleie og omsorg:
1. Økt grunnbemanning
Antallet ansatte som finnes på institusjonen er det aller viktigste for gode tjenester. Uten mange nok ansatte vil det ikke være nok folk til å pleie de som trenger det, uten nok ansatte vil turnusplanene ikke kunne tilpasses de ansattes behov og uten nok ansatte vil flere ansatte bli syke. SV vil derfor øke grunnbemanningen i pleie- og omsorgssektoren. SV vil i kommunene ta initiativ til en gjennomgang av bemanningsbehovet i helse- og omsorgssektoren, og foreslå økning av grunnbemanningen der det er nødvendig. SV vil arbeide for at staten bevilger midler til forsøk med økt grunnbemanning for å se på effekten for sykefraværet og kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren. Vi vil også innføre en nasjonal minstenorm for legedekning ved norske sykehjem.
2. Høyere lønn
Det at kvinnedominerte yrker lønnes langt under gjennomsnittet skaper rekrutteringsproblemer for offentlig sektor og gjør det vanskelig for samfunnet å levere gode velferdstjenester til alle. Trivsel og status er riktig nok viktigere faktorer enn lønn for å bestemme valg av yrke og jobb, men det gjelder først og fremst etter man først har valgt en jobb. Yrkesgruppene i pleie- og omsorgsektoren er kvinnedominert og kvinneyrkene er ikke like godt betalt som mannsdominerte yrker. SV vil derfor foreslå en forpliktende likelønnsplan for å nå målet om likelønn. En sentral del av en slik plan vil være å utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor – en statlig likelønnspott.
3. Rett til heltid
Mange stillinger i pleie- og omsorgssektoren er deltidsstillinger. Ikke bare fordi de ansatte ønsker å jobbe deltid, men fordi arbeidsgiverne ikke lyser ut heltidsstillinger. Skal det rekrutteres kvalifisert personale må det gis muligheter til å ha heltidsstilling. Heltid må være en rettighet, deltid en mulighet. SV vil bekjempe ufrivillig deltid og gi rett til overtidsbetaling for arbeid ut over stillingsbrøken. I år har vi fått til likestilling av tredelt turnus og helkontinuerlig skift.
4. Kvalitet og kompetanseløft
Gode pleie- og omsorgstjenester krever kvalifisert personale. Økt kompetanse sikres både gjennom rekruttering og gjennom å tilby ansatte i sektoren mer opplæring. SV vil øke bevilgning til universiteter og høyskoler og styrke desentralisert høyere utdanning, slik at det kan utdannes flere innen for pleie- og omsorg. En tredjedel av de ansatte innenfor pleie- og omsorg har i dag ikke helsefaglig bakgrunn. Disse bør få tilbud om å bli kvalifisert omsorgspersonell. Kravet til omsorgstjenestene øker stadig, ikke minst fordi målet er at brukerne skal kunne leve et så normalt liv som mulig. SV vil derfor foreslå at det utarbeides konkrete etter- og videreutdanningsprogrammer for ansatte i omsorgsyrker i alle kommuner og i staten.
5. Nei til stoppeklokkeomsorg
Privatisering, anbud og tidsmålinger har mange steder skapt stor usikkerhet rundt pleie- og omsorgsinstitusjonene, det skaper ikke gode tjenester. SV vil gi de ansatte frihet til å gjøre jobben sin. Det er de ansatte som med sin faglighet og erfaring bør vurdere hvordan omsorgen blir best mulig. Vi vil redusere skjemaveldet og la være å sette omsorgen ut på anbud.
tirsdag 25. august 2009
mandag 17. august 2009
Barnehagetilvenning, syk og valgkamp
Den siste uka har vært mildt sagt hektisk. Even har startet i barnehage og som mange andre vil han trenge en god stund på å bli vant til en ny tilværelse. Det er min førsteprioritering uansett om det er valgkamp eller andre ting. Heldigvis jobber jeg fullt for SV Buskerud som valgkampsekretær. Siden vi er et parti som setter barn og unge først så er det ikke vanskelig å få lagt opp arbeidsdagene slik at jeg får fulgt opp Even i barnehagen. Det er deilig!
Etter et par dager i barnehagen ble Even veldig forkjøla, noe han vil bli flere ganger. Så da ble det lite søvn noen netter og tida gikk med til å pleie og trøste. Omtrent like fort som han ble syk, ble han nesten frisk igjen. Men da ble jeg syk, og måtte ha ekstra hvile. Nå er det litt lettere oss meg, men nå blir far syk. Vi må le litt av det, for hell i uhell er det jo at vi ikke har vært syke likt.
Så er det valgkampen som er i gang for fullt og trøkket vil bygge seg opp jo nærmere vi kommer 14. september. Det er deilig å endelig være i gang, selv om jeg kjenner stressnivået øker for hver dag som går. Nå er det viktig å ikke brenne alt kruttet på en gang, men klare å ha krutt igjen til hele kampen. For planen min er å stå kampen ut!
Vi i SV Buskerud har ikke et kjempe stort valgkampbudsjett, men vi skal bruke pengene så vi får mest igjen for de. Styrken vår er SVerne som stiller opp, skriver innlegg, står på stand og prater med folk. Vi er heltente alle sammen på å gjøre et kjempe godt valg.
Skal bli rart 15. septmener når det hele er over. Inntrykkene og erfaringene kommer til å bli mange. Det kan jeg ikke tenke på nå. For imorra skal jeg delta på en av mine første debatter. Nedre Eiker Pensjonistforening arrangerer møte på Hermanssenteret i Mjøndalen. Det er godt å kunne starte valgkampen i den flotte bygda jeg bor i, og jeg håper pensjonistforeninga sitter igjen med et inntrykk av at selv om SV setter barn og unge først har vi utrolig mye bra eldrepolitikk!
Etter et par dager i barnehagen ble Even veldig forkjøla, noe han vil bli flere ganger. Så da ble det lite søvn noen netter og tida gikk med til å pleie og trøste. Omtrent like fort som han ble syk, ble han nesten frisk igjen. Men da ble jeg syk, og måtte ha ekstra hvile. Nå er det litt lettere oss meg, men nå blir far syk. Vi må le litt av det, for hell i uhell er det jo at vi ikke har vært syke likt.
Så er det valgkampen som er i gang for fullt og trøkket vil bygge seg opp jo nærmere vi kommer 14. september. Det er deilig å endelig være i gang, selv om jeg kjenner stressnivået øker for hver dag som går. Nå er det viktig å ikke brenne alt kruttet på en gang, men klare å ha krutt igjen til hele kampen. For planen min er å stå kampen ut!
Vi i SV Buskerud har ikke et kjempe stort valgkampbudsjett, men vi skal bruke pengene så vi får mest igjen for de. Styrken vår er SVerne som stiller opp, skriver innlegg, står på stand og prater med folk. Vi er heltente alle sammen på å gjøre et kjempe godt valg.
Skal bli rart 15. septmener når det hele er over. Inntrykkene og erfaringene kommer til å bli mange. Det kan jeg ikke tenke på nå. For imorra skal jeg delta på en av mine første debatter. Nedre Eiker Pensjonistforening arrangerer møte på Hermanssenteret i Mjøndalen. Det er godt å kunne starte valgkampen i den flotte bygda jeg bor i, og jeg håper pensjonistforeninga sitter igjen med et inntrykk av at selv om SV setter barn og unge først har vi utrolig mye bra eldrepolitikk!
mandag 10. august 2009
Vigrid skal delta på skoledebatter i Buskerud
Vigrid er ei nazistisk gruppering som har klart å stille til valg. For første gang siden krigen kan vi teoretisk få nazister på stortinget.
Ungdomspartiene i Buskerud vet ikke helt hva man skal gjøre i forhold til at Vigrid har varslet at de kommer til å være representert på 9 videregående skoler i fylket. Dette skjønner jeg veldig godt fordi debattene nå vil dreie seg om at Vigrid stiller til valg og ikke en debatt som skal gi elevene innsikt i hva de forskjellige partiene mener og tror på. Fokuset blir helt borte. SU varslet tidlig at de ville boikotte de debattene som nazistene stiller på. For ei uke siden varslet UH at de ville gjøre det samme, men snudde da AUF og FPU sa de kom til å stille uansett. Personlig støtter jeg boikott fullt ut. Mitt håp er dog at ungdomspartiene samler seg mot Vigrid og kommer fram til en felles løsning.
Mange mener at man skal møte nazistene for å kunne ha en dialog og møte de med ord mot ord. Det kan jeg forstå, men da bør det være et eget møte som har det som et eget tema. Skoledebattene skal ikke være en arena hvor det virker som om det er greit å være nazist.
Det politiske partiet Vigrid sier de ikke er det samme som organisasjonen Vigrid. Hvorfor har de da tatt samme navn?
Ungdomspartiene i Buskerud vet ikke helt hva man skal gjøre i forhold til at Vigrid har varslet at de kommer til å være representert på 9 videregående skoler i fylket. Dette skjønner jeg veldig godt fordi debattene nå vil dreie seg om at Vigrid stiller til valg og ikke en debatt som skal gi elevene innsikt i hva de forskjellige partiene mener og tror på. Fokuset blir helt borte. SU varslet tidlig at de ville boikotte de debattene som nazistene stiller på. For ei uke siden varslet UH at de ville gjøre det samme, men snudde da AUF og FPU sa de kom til å stille uansett. Personlig støtter jeg boikott fullt ut. Mitt håp er dog at ungdomspartiene samler seg mot Vigrid og kommer fram til en felles løsning.
Mange mener at man skal møte nazistene for å kunne ha en dialog og møte de med ord mot ord. Det kan jeg forstå, men da bør det være et eget møte som har det som et eget tema. Skoledebattene skal ikke være en arena hvor det virker som om det er greit å være nazist.
Det politiske partiet Vigrid sier de ikke er det samme som organisasjonen Vigrid. Hvorfor har de da tatt samme navn?
tirsdag 4. august 2009
Even er sjefen i huset!
Snart er sønnen min Even 1 år og han skal starte i barnehage i morra. Mye har skjedd det siste året og det føles faktisk ut som at jeg har levd et helt liv. Kanskje det er derfor det føles ut som at tida har gått fort?!
Opplevelsene og øyeblikkene har vært mange. Det er så herlig og digg å være mamma. Har ikke ord som kan beskrive hvordan det føles å kunne følge utviklingen til sønnen min. Det har gått fra den første blikkontakten på fødestue, det første smilet, første krabbinga til de første rampestrekene.
Vi har en hund som heter Terje som kan best beskrives som ekstremt glad. Even og Terje leker godt sammen, heldigvis. For et par måneder siden lærte pappaen Even å knurre (med et smil) til Terje for å kommunisere med hunden. Det tok ikke lang tid før Even skjønte at dette kunne brukes i andre settinger også. Jeg kommer hjem fra jobb en dag og Even prøver som vanlig å åpne skaper og skuffer for å inspisere og kaste ting på golvet. Jeg sier til Even at han ikke skal gjøre det, og han knurrer tilbake.... Jeg måtte så klart le og da er vi jo igang. Hver eneste gang jeg skulle si nei heller ikke gjør det, så ble jeg knurret til...
Even har lært seg å peke og kommanderer oss til å gi han ting eller løfte han opp til lysbrytere/dørklinker/microen eller lignende. Vi gjør jo ikke som han sier hele tida og da kniper han øynene sammen mens han later som han griner, for så å gløtte litt på øya for å se om det hjalp....
Den siste tiden har han fått det for seg å løfte seg opp på knærne for så å hoppe med øya igjen og lissom gråte for å få vilja si. Minner meg om unger som legger seg ned i butikken og hamrer løs med bein og armer mens de skriker for å få godteri.
Vi har et skap på kjøkkenet hvor vi oppbevarer tyggebein og annet snop til bikkja. Dette vet Even godt og det er akkurat som han lukter de gangene vi har glemt å sette på låsen. Da er han kjapt inne i skapet og henter et bein til bikkja som bikkja så klart blir veldig glad for... Her om dagen fant Even en liten hundesjokolade også som han raskt puttet i sin egen munn. Han har aldri smakt godteri før, men hundesjokolade var visst veldig godt for han smattet og lagde "nam nam" lyder....
Even blir mer og mer mobil for hver dag som går. Han går ikke for egen maskin ennå, men tar seg gjerne en runde med gåtralla eller annet som kan skyves. Klatre i trappa har han gjort en stund, mens vi er sammen med han. I det siste har han prøvd å klatre opp i sofaen, på bordet, i hyller, på gåtralle, ja alt han kan. I dag mens jeg snudde meg i tre sekunder for å fylle på vann på flaska hans så hadde han klart å klatre opp ved peisen. Han var jo så klart meget stolt, og vi får mer å passe på...
Det er veldig morsomt å kaste ting og leker ned trappe gjennom trappegrinda. Da kan han gjerne krabbe fra den ene enden av stua for å hente ting for så å krabbe målbevist et tilbake til trappa for å heve ned. Dette har vært helt ufarlig egentlig, men nå klarer han større ting. Nå klarer han på et vis å skyve en liten mopp over der...
Å være førstgangsmor handler jo om at alt er første gangen. Selv om jeg ikke hadde tenkt på det før jeg ble mamma så kan babyer trasse og være "rampete". Det er jo en del av utviklingen og deres måte å snakke på. Nå er jeg jo nok litt subjektiv, men jeg syns at Even er verdens nydeligste unge. Han smelter i hvert fall mitt hjerte når jeg får et smil, en kos eller han sier mamma. Utrolig hva han kan få meg til å gjøre for han da, og det har han skjønt.... Han er husets sjef! :)
Opplevelsene og øyeblikkene har vært mange. Det er så herlig og digg å være mamma. Har ikke ord som kan beskrive hvordan det føles å kunne følge utviklingen til sønnen min. Det har gått fra den første blikkontakten på fødestue, det første smilet, første krabbinga til de første rampestrekene.
Vi har en hund som heter Terje som kan best beskrives som ekstremt glad. Even og Terje leker godt sammen, heldigvis. For et par måneder siden lærte pappaen Even å knurre (med et smil) til Terje for å kommunisere med hunden. Det tok ikke lang tid før Even skjønte at dette kunne brukes i andre settinger også. Jeg kommer hjem fra jobb en dag og Even prøver som vanlig å åpne skaper og skuffer for å inspisere og kaste ting på golvet. Jeg sier til Even at han ikke skal gjøre det, og han knurrer tilbake.... Jeg måtte så klart le og da er vi jo igang. Hver eneste gang jeg skulle si nei heller ikke gjør det, så ble jeg knurret til...
Even har lært seg å peke og kommanderer oss til å gi han ting eller løfte han opp til lysbrytere/dørklinker/microen eller lignende. Vi gjør jo ikke som han sier hele tida og da kniper han øynene sammen mens han later som han griner, for så å gløtte litt på øya for å se om det hjalp....
Den siste tiden har han fått det for seg å løfte seg opp på knærne for så å hoppe med øya igjen og lissom gråte for å få vilja si. Minner meg om unger som legger seg ned i butikken og hamrer løs med bein og armer mens de skriker for å få godteri.
Vi har et skap på kjøkkenet hvor vi oppbevarer tyggebein og annet snop til bikkja. Dette vet Even godt og det er akkurat som han lukter de gangene vi har glemt å sette på låsen. Da er han kjapt inne i skapet og henter et bein til bikkja som bikkja så klart blir veldig glad for... Her om dagen fant Even en liten hundesjokolade også som han raskt puttet i sin egen munn. Han har aldri smakt godteri før, men hundesjokolade var visst veldig godt for han smattet og lagde "nam nam" lyder....
Even blir mer og mer mobil for hver dag som går. Han går ikke for egen maskin ennå, men tar seg gjerne en runde med gåtralla eller annet som kan skyves. Klatre i trappa har han gjort en stund, mens vi er sammen med han. I det siste har han prøvd å klatre opp i sofaen, på bordet, i hyller, på gåtralle, ja alt han kan. I dag mens jeg snudde meg i tre sekunder for å fylle på vann på flaska hans så hadde han klart å klatre opp ved peisen. Han var jo så klart meget stolt, og vi får mer å passe på...
Det er veldig morsomt å kaste ting og leker ned trappe gjennom trappegrinda. Da kan han gjerne krabbe fra den ene enden av stua for å hente ting for så å krabbe målbevist et tilbake til trappa for å heve ned. Dette har vært helt ufarlig egentlig, men nå klarer han større ting. Nå klarer han på et vis å skyve en liten mopp over der...
Å være førstgangsmor handler jo om at alt er første gangen. Selv om jeg ikke hadde tenkt på det før jeg ble mamma så kan babyer trasse og være "rampete". Det er jo en del av utviklingen og deres måte å snakke på. Nå er jeg jo nok litt subjektiv, men jeg syns at Even er verdens nydeligste unge. Han smelter i hvert fall mitt hjerte når jeg får et smil, en kos eller han sier mamma. Utrolig hva han kan få meg til å gjøre for han da, og det har han skjønt.... Han er husets sjef! :)
søndag 2. august 2009
Barnevernet må styrkes!
Alt er ikke som det skal i barnevernet. SV mener det er uakseptabelt at kommunene ikke klarer å hjelpe de barn som trenger hjelp!
I rapporten «Utsatte barn og unge – behov for bedre samarbeid» ( Helsetilsynet 2009 ) blir det avdekket at en stor andel norske kommuner, 103 av 114, har mangler i sin håndtering av utsatte barn. Mangel på samarbeid mellom barnevern, Nav og helsetjenester medfører at barn med problemer får hjelp for sent, får for lite hjelp eller ikke den hjelpen de skal ha.
Dette er kommunenes ansvar. Det handler om system og samarbeid, men selvfølgelig også om ressurssituasjonen og kommunenes prioriteringer.
Tallene viser at det er en sterk økning i antall saker, undersøkelsessaker og tiltak. Barnevernstjenesten i kommunene er derfor satt under et hardt press.
Det kan ikke stå på ressurser eller problemer med koordinering av ulike instanser når et barn trenger hjelp, enten barnet har vært utsatt for overgrep, har rusproblemer, eller det er andre forhold som tilsier at de trenger tett og rask oppfølging.
Barn som sliter med sosiale og psykiske problemer, må prioriteres. Vi er bekymret for de økte sosiale problemene som nå vil komme i kjølvannet av den økte arbeidsledigheten.
For å være sikker på at barn får den hjelpen de trenger uten å måtte vente, må det kommunale barnevernet styrkes. SV mener det kommunale barnevernet trenger oppimot 1 000 nye stillinger for å møte økningen i meldinger, undersøkelser og tiltak. Hvis vi skal kunne hjelpe flere barn og unge må vi satse på de som jobber i barnevernet, og vi må ansette flere!
Barn som trenger opphold i barnevernsinstitusjoner må slippe å bli kasteballer i et system bygd på anbudsprinspipp. Barn og unges behov er for store til dette. Derfor må barnevernsinstitusjonene organiseres gjennom forutsigbare avtaler mellom barnevernet og offentlige eide institusjoner eller institusjoner eid av ideelle organisasjoner.
Vi kan ikke tillate at barn må flyttes rundt i Norge fordi at hjemmet deres går konkurs. Alle barn trenger stabilitet og trygghet, og disse barna er ikke noen unntak, men heller de som tenger det mest!
I rapporten «Utsatte barn og unge – behov for bedre samarbeid» ( Helsetilsynet 2009 ) blir det avdekket at en stor andel norske kommuner, 103 av 114, har mangler i sin håndtering av utsatte barn. Mangel på samarbeid mellom barnevern, Nav og helsetjenester medfører at barn med problemer får hjelp for sent, får for lite hjelp eller ikke den hjelpen de skal ha.
Dette er kommunenes ansvar. Det handler om system og samarbeid, men selvfølgelig også om ressurssituasjonen og kommunenes prioriteringer.
Tallene viser at det er en sterk økning i antall saker, undersøkelsessaker og tiltak. Barnevernstjenesten i kommunene er derfor satt under et hardt press.
Det kan ikke stå på ressurser eller problemer med koordinering av ulike instanser når et barn trenger hjelp, enten barnet har vært utsatt for overgrep, har rusproblemer, eller det er andre forhold som tilsier at de trenger tett og rask oppfølging.
Barn som sliter med sosiale og psykiske problemer, må prioriteres. Vi er bekymret for de økte sosiale problemene som nå vil komme i kjølvannet av den økte arbeidsledigheten.
For å være sikker på at barn får den hjelpen de trenger uten å måtte vente, må det kommunale barnevernet styrkes. SV mener det kommunale barnevernet trenger oppimot 1 000 nye stillinger for å møte økningen i meldinger, undersøkelser og tiltak. Hvis vi skal kunne hjelpe flere barn og unge må vi satse på de som jobber i barnevernet, og vi må ansette flere!
Barn som trenger opphold i barnevernsinstitusjoner må slippe å bli kasteballer i et system bygd på anbudsprinspipp. Barn og unges behov er for store til dette. Derfor må barnevernsinstitusjonene organiseres gjennom forutsigbare avtaler mellom barnevernet og offentlige eide institusjoner eller institusjoner eid av ideelle organisasjoner.
Vi kan ikke tillate at barn må flyttes rundt i Norge fordi at hjemmet deres går konkurs. Alle barn trenger stabilitet og trygghet, og disse barna er ikke noen unntak, men heller de som tenger det mest!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
